Språk er ikke bare bare.. ?

Tjohei!!

Da sitt vi i vårt kjære klasserom og fekk ein herlig oppgåve, vi skal nemlig kommentere på nynorsk til en engelsk tekst. Teksten fant vi på fagsida på itslearning, og den lyder slik:

"I'm Hungarian from Romania living in Norway now. We've been struggling to keep our language and who we are ever since Romania took over Transylvania. What I don't understand is how come Norwegian hate their OWN LANGUAGE?? Bokmål is fine too, but why not trying to preserve the real Norsk(nynorsk). You're not under Denmark anymore, how come you are so against it? Why can't it be tolerated and more used in literature and schools too?"

Når man leser denne teksten så kan man jo forstå en stakkar kar frå Romania/Ungarn ikkje kan forstå kvifor noen ikkje liker en del av sitt eiget språk. Men når man har voks opp med for eksempel bokmål, har snakket det sida du var bitte liten - og når du blir slengt inn på skolebenken så må man søren meg lære seg en annen vri av bokmål, et graut mål med masse rare vrider på verb og man må til og med skrive setningane anderledes. That sucks.

Men når man kommer til disse folka som faktisk snakkar nynorsk, og trives med det. Så er det omvendt; da er det vel de som ikkje forstår kvifor vi som snakkar bokmål ikkje vil ha nynorsk i skolen.

Men vi preikas da! Morna ;)

Det var en gang..

Når vi kom inn klasserommet tredjeøkt, den siste skoledagen - fikk vi beskjed om at vi skulle skrive enda et innlegg på bloggen. Denne gangen skulle vi skrive et valgfritt norskfaglig tema, så da er det bare å kaste seg utti det!

Jeg skal ta for meg hvordan det er å gå på en videregående skole, det er ikke så ille å gå på BVS (Bjørkelangen videregående skole). Man har fritimer og midttimer hvor man kan gjøre hva man vil, gå til butikken for å handle ting og tang...hvis man bor like ved kan man gå hjem, om man vil! Det er forskjell fra for eksempel ungdomskolen det! Da fikk vi ikke lov til å gå utenfor skolen sitt område, og vi sneik oss opp til Tippebua (som vi som gikk på Bråte gjorde), der kjøpte vi oss baguett, is eller noe godt å eta på. Mens når vi gikk på barneskolen så satt vi og hørte på eventyr fra H.C. Andersen, når alles kjære lærenrinne satt å leste Keiserens nye klær eller Prinsessa på erten! Det var tider det...

Men når man kommer til videregående er det ikke mye tid til å sitte på ræva! Da er det prøver, framføringer, lekser og gud vet! For ikke så lenge siden hadde jeg og Henrik (http://www.henriking.blogspot.com/) framføring om folkedikting, der vi fortalte om godeste Hans Christian Andersen, som skrev blant annet Tommelise, Den stygge andungen og Piken med Svovelstikkenne. Vi sa også noen små "regler" som man kan følge for å få til et bra eventyr - de kan hvertfall hjelpe til for at du kan skrive et OK eventyr.
Hvis du begynner med "Det var en gang..." så skjønner vel alle at det kommer et eventyr, noen magiske tall i eventyrene er 3, 7 og 12, og en lykkelig slutt er alltid en vinner!

En tirsdags morgen

Da er det dags for å poste det første innlegget i min splitter nye norskblogg!! 2STB som da er klassen min fikk oppgaven å lage en blogg for å skrive diverse tekster og deretter legge de ut på våres fantastiske blogg! Den første oppgaven var å skrive litt om oss selv, so here we go!!

Jeg er da Kamilla, som kommer fra den fantastiske landsbygda Fosser. Jeg fyller 18 år om nøyaktig 14 uker, altså 20. april - noe som kan bli nokså heftig! 2STB er da klassen min, på bjørkelangen videregående skole.

Enjoy !